WWW.MAJAJOHNSEN.BLOGG.NO

Følg meg på MAJA JOHNSEN - USAbloggen er ikke lenger i bruk.
tusen takk til alle som har følgt meg gjennom et fantastisk år! Setter kjempe stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger; keep up the good work. Håper dere slår dere til på blogspot og følger meg der gjennom meg og min hverdag. Enjoy


Goodbye Wisconsin

Klokka er lokaltsett 04:40, jeg har store poser under øynene og har herved fått 2 timer og 40 minutter søvn så langt i natt. Nå dere, nå begynner hjemreisen..
Amanda reiser til Florida med moren og brorern sin så klokka fem (ja midt på natta!!) skal jeg gråte ut øynene mine, for å si ha det til dem. De siste dagene har gått til avskjeder med folk; da Emma dro tirsdagsmorgen og jeg var på flyplassen allerede klokka fem da óg. I mitt tilfelle drar jeg selv om seks timer og 30 minutter. Æææææææh, der sa jeg det! Jeg skal HJEM nå, til kalde Norge og der lander jeg ikke før 14:30 i morgen ettermidag.


Akkurat kom jeg til å tenke på at siden dette blir det siste innlegget fra USA.... er bloggen min over. Finito. Finish. Ferdig. Faaaaakk... Alt av minner og opplevelser er pakket i arkivet her på blogg.no mens jeg setter meg selv ut på ferden hjemover, helt alene og med alt for mye baggasje. Hvordan operation going home blir, vil jeg ikke tenke meg til enda for nå har jeg kun SEKS timer igjen i The US and A!! Åh hallo dere, så utrolig flott dette året har vært, det skal i hvert fall ikke legges skjul på! Så ja; tusen takk til alle sammen som har gjort året mitt til det beste♥
Dere eeeeeer så rå! IM GONNA MISS YOU GUYS! Og lykke til, til meg selv på flyreisa for flere innlegg frra USA blir det ikke. Adios Green Bay

Eventyr rett ned i koffertene

Da har altså siste innspurt begynt. Klokka har slått inn 13.juni allerede, og da har jeg todager igjen i A'town.
Det som slo meg mest var da jeg leste gamle innlegg fra juli og august, og HER kan du lese innlegget om den lille kofferten jeg hadde med meg over dammen; der jeg pakka ned mine 17 år i én 20kgs svart koffert for så å begynne livet i statene. Nå kjære lesere, nå har jeg allerede sendt hjem én bag med storesøster, og én gigantisk pakke med vinterklær, sko og annet dill-dall. Enda så har jeg to kofferter som står klare - forbanna tjafs - for å bli fylt opp. De er kanskje klare, men det er ikke jeg. Absolutt ikke...



Det å begynne å pakke ned hele soverommet nå er bare helt uvirkelig for meg, spesiellt når Nate som oftest ligger i senga med pc'n min; spiller sanger som minner meg om oss og later som ingenting. Det virker som helt vanlige hverdager etter skoletid med lekser og latter, etterfulgt av god kjærestetid. Det er jo slik det har vært nå i lang tid, et halvt år liksom. Selv om jeg forteller alle sammen, inkludert meg selv, at jeg må pakke nå for jeg vet jeg drar snart og "jeg har kun fire, tre, to dager igjen nå", så har det absolutt ikke sunket inn i hodet mitt. Jeg skal absolutt ikke si ha det bra til Nate, familien, Mandy, Emma, Maria, Mike, Justin, Alicia, Monica, Katie, Brianna, Kaitlinn, Bella, Erin, Alex osv, for det er jo nå sommeren begynner med late dager, sol, varme og masse kjærlighet i luften.
Jeg skal absolutt ikke sette meg på flyet 11:26 på onsdag, og forlate Green Bay med tårer i øynene - akkurat slik som jeg var da jeg kom hit. Eller, skal jeg det?.....

Bare helt random

Goooood morning ladies and gentlemen! Det er lørdag, over noon (altså klokka 12.00) og jeg sitter enda i PJ's ved kjøkkenbenken og nyter en liten norsk sjokoladebit. Helt siden så og si hele Norge har blitt om til selveste Tropeøya, og Wisconsin har gått fra å vært syden til å blitt Alaska, har jeg innsett at den globale oppvarmninga har startet.
I mean, når hadde Lofoten 40 grader i sola, og Hawaii 4 inches av snø? Makes you wonder, doesn't it?
Så ja.... etter ti minutter med lesing av Ida Wullf's blogg og byttet lokale fra kjøkkenbenk til soverom's gulvet mitt er jeg fremdeles i PJ's men uten sjokoladebit. Sitter å tekster Emma om planer ikveld for en liten "norwegians night" som sikkert blir å gå ut på mat, mat og mat. Har nok innsett at etter å ha vært ti måneder i USA er mat blitt det viktigste i livet mitt. No joke.


Haha, når jeg stirrer på dette bildet får jeg gåsehud og vil ikke tenke på hvor mange kalorier dette inneholder men likevel får jeg vann i munnen. Biiing, nå vet jeg hvor jeg skal spise middag i kveld! :)
Etter at storesøster Helle dro (og kom seg hjem i godt behold) fikk jeg streng beskjed om å spise én siste Red Robin burger for henne - gjett om jeg skal utnytte den sjangsen! Ja faktisk har jeg kun fire dager igjen på ordentlig amerikansk mat og sosialorisering (hvis det er et ord...?) så nå må alt utnyttes godt. I dag slår det til med flere graduation parties - party every day, p-p-p-party every day - før jeg og Emma samles siden Amanda får familie besøk. Så egentlig har jeg bestemt meg for å være litt emo de siste dagene, låse meg inne på rommet å ta bilder av meg seg, sånn som dette:


I tillegg så spilte jeg mini-golf her på torsdagskveld sammen med Nate, Mandy og Mike og gjett hvem som vant!! Vel, ikke jeg. Fjerde plass fo'so men hva annet forventa man ettersom jeg aldri hadde tatt i ei golfkølle før, og hadde et allergy attack midt på bana (er det dét man kaller det....?) etterfulgt av en sulten mage som lengta etter McDonald's smoothie? Føler meg sykt sunn; smoothie hver dag jo! De hevder at det er ekte frukt men i går så jeg nemlig at de hadde bare isbiter, noe rødt og en sånn banansmak-tilsettende-saft ting de spruta i koppen. Kjente jeg gikk fra :D til :(.... Da var jeg ikke så sunn likavel.

Don't cry because it's over, smile because it happened

Prosessen for hele skoleåret 2010/2011 i USA tok forever; penger forsvant som fy fra kontoen, aldri før har jeg skrevet navnet mitt så mye og hver eneste helg hjemme hos mamma ble brukt til "EF-ting". Allerede i 2009 bestemte jeg meg for å dra til USA, og august 2010 var jeg på tur over dammen. Bla Bla Bla - dette har vi hørt før Maja.
Ja, ikke sant? Alt har blitt refferert til "da jeg dro over dammen" for å dra til USA, men ingenting er blitt sagt om hvordan det kommer til å bli å dra over dammen - tilbake til Norge. Fakta er jo at jeg hadde aldri tenkt så langt, før det slo meg inn i dag egentlig at jeg har s.e.k.s dager igjen her sammen med alt og alle. Det er ingenting. Nothing. NADA!!
Exactly. Tanken på å dra hjem har bare vært i bakhodet, helt fjern og "something we don't have to talk about right now", så det har ikke vært noe stress med hjemreisa, før akkurat nå. Ikke før jeg innså at graduation var over, og at jeg herved ikke lenger var student ved Ashwaubenon High School.


Kor-timene med Ms.Schrep og Treble Choir er finito. De lange, jævla mattetimene med et monster av en lærer er endelig over, men flotte morgentimer med Ms. Slow og Amanda er noe jeg lengter tilbake til der vi brukte hele 90 minutter på å "ta bilder" rundt om skolen - men heller lå i locker-room'sene å halv sov. Det var tider det.
Faktummet er jo at tankene som løp rundt i hodet mitt da jeg steg inn hovedinngangen for AHS i begynnelsen av September, kan jeg enda huske - og le av den dag i dag. Det å begynne på high school i USA ga meg mye mer enn et drøss med lekser og muligheter til å forbedre engelsken min.


Jeg har hatt slosskamper med skapet mitt og låsen min. Jeg har studert og fått gode karakterer, men jeg har også gitt faen i en del og fått dårlige resultater på prøver. Jeg har smilt, og jeg har ledd. Jeg har grått og jeg har vært lei meg. Jeg har savnet familien min, og vennene mine når jeg følte at hele verden gikk i mot meg, men jeg har også hatt en helt fantastisk vertsfamilie som ga meg støtte og trøst når jeg trengte det. Jeg har reist rundt i USA på ferier og roadtrips. Jeg har vært på sportsevent med Green Bay Packers, og jeg var super stolt da vi slo Pitsburgh ned i støvlene under Super Bowl - da Christina Aguliera gjorde seg selv til latter med å synge nasjonalsangen feil. Jeg har vært på Brad Paisley konsert, sett Aaron Rodgers og fått meg twitter. Jeg har vært på Six Flags og ropt ut lungene mine, mens jeg også var prinsesse for én dag under Prom 2011 sammen med Nate. Jeg fikk meg kjæreste i desember/januar, og jeg angrer ikke ett sekund. Jeg har vært på EF-turer sammen med gruppa herfra, og jeg har fått et helt fantastisk vennskap med Amanda og Emma. Jeg har opplevd minusgrader til -40, og varme sommerdager til over 40 grader. Jeg har blitt syk av varmen, og ridd på hesteryggen oppe på sletta på fjellet i solsteiken. Jeg har fått et helt fantastisk godt forhold til vertsmoren min, og ikke minst fått spist burgere, fett og annet sukker som en ekte amerikaner - og vært stolt av det! Jeg har sitert the pledge hver morgen i førstetimen sammen med Slow, Uecker og Dubs. Jeg har fått pakker fra Norge med norsk mat og godteri, samtidig som jeg har feira 18års dagen min uten alkohol og fest. Jeg har vært på hockey-kamper ved St. Norbert's College, jeg har blitt kjent med mange flotte folk, som graduerte sammen med meg. Jeg har funnet drømmehuset mitt, vært på kino som aldri før, sang ved talentshowet på skolen. Jeg har sett skolemusikaler og synget solo under konserter. Under Homecoming-week var vi på tee-pee'ing utflukt, så fotballkamper og Thanksgiving slo til i November. Jeg har opplevd Amerikansk Halloween og jul. Jeg har lært å sitere Amanda "I've learned to grind", og jeg har lært å tekste under de rareste og mest kompliserte omstendighetene noen sinne. Jeg har danset til beina mine svikta, og jeg har vært støkka i en bil midt under en helt forferdelig thunderstorm. Jeg har sett Milwaukee Bucks svette, spille og vinne i Milwaukee mens jeg også har vært på track-møter for å heie på kjæresten. Jeg har husket, og jeg har sett fram til events. Jeg har blitt glad i personer, og jeg har vokst (ikke i høyde..) på dette året som Miss Norway.
Jeg har blitt tatt bilde av og hengt opp på "wall of fame" på skola. Jeg har blitt flauet ut midt under lunsjen med 14 fotballgutter, og jeg har vært hos legen med sykdom og ødelagt muskel i skuldra. Jeg har spist mye mer og mindre enn før, og jeg har innsett verdier i livet. Jeg har handlet klær og brukt mye penger. Jeg har skrevet sanger og hadde bloggepause i perioder. Jeg har sett alle sesongene til OTH, Friends, Grey's Anatomy og Frustrerte Fruer. Jeg har svømt i bassenget vårt, og gått tur med bikkja i den fine amerikanske nabolaget. Facebook vennelista mi har økt, og jeg har fått med meg at Lars Tangen bytta til .com, men jeg har også hatt the time of my life og dette er det året som absolutt ikke skal glemmes.

Sammendrag

Fra torsdag:




Fredag og lørdag:









Søndag:













Surprise, surprise

Som vist i forrige innlegg, fikk jeg overaskelsesbesøk av storesøster Helle - som dro fra Lofoten til Green Bay. Akkurat nå sitter jeg i god'stolen, er den første som er våken i huset og nå må jeg begynne å gjøre meg klar til graduation!! skulle bare innom for å si hei og hallo, nei jeg er ikke død - men blogginnlegg kommer når jeg får satt meg ned. I kveld skal jeg ha graduationparty sammen med Amanda også, så her går alt i ett!
Norge, nå er det kun 10 dager til jeg kommer hjem! Peace out, ha en fin dag!!!

Verdens beste overaskelse!

A sneak peak

Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag(kun øvelse for graduation og La Crosse for State) -lørdag(state), søndag GRADUATION

Tiden er kommet. I morgen er det onsdag og aller siste homeroom med ukjente juniors og klokka som går alt for treigt. Torsdag er det siste dag ved Cormier og preschool-unga som jeg har blitt så glad i; pluss to finals før fredag slår inn og det eneste som skal gjøres er øvelse til graduation før jeg, Lynn og Mandy kjører til La Crosse for å se på State Championship for Track. Nå dere, nå kjenner jeg virkelig at tiden renner fra meg. Finals, finals og mer finals før selve skoleåret som Miss Norway ved AHS er over. Ovaaah folkens, oh my!!
- Så en liten sneak peak av selve "the gown"

Up North

Heia bloggen! (på Lars Tangen-måten liksom)


Sååååå har jeg altså vært oppe på hytta for aller siste gang før hjemreise. Siden det har vært  Memorial Weekend hadde vi fritt i dag (mandag) , og godt var det. Siden lørdag har vi:














... og mye mer. Helga var veldig avslappende, noe som føltes godt iogmed at finals starter nå for fullt og dette er siste uka på skola med innspurt.  I morgen (tirsdag) har jeg kun én uke igjen  ved AHS før jeg graduater med diplom og alt. Men nå dere, nå er det natta for meg for jeg er kjempe trøtt etter en lang dag! Selvom det er tirdsdag imorgen føles det som det er mandag så nå er jeg i "madnagsmodus". Ugh...
Natta♥

Jaguar pride

19 DELTAGERE FRA ASHWAUBENON HIGH SCHOOL (SKOLEREKORD) HAR GJORT SEG VELFORTJENT TIL DELTAGELSE I STATE, 2-4.JUNI I LA CROSSE UNDER WISCONSIN STATE CHAMPION SHIP for TRACK AND FIELD.

Så var det gjort. All treninga, all de kaloriene brent og det mentale oppsettet for sectionals - som gikk smurt. ja som sagt; hele 19 personer fra skola fikk velfortjent plass til State som skjer neste helg; blandt top 3. I dét vinden blåste og det var mildt sagt iskaldt - var vi en hel heiagjeng som ble sittende ved stands'ene, tørket tårer og ga hverandre high five's når Nate og team'et hans gikk inn under top 3 i relay'et. Det er jævlig bra gjort.





Skolerekorder ble slått, stolthet ble vist og en hel lykkelig gjeng fra Ashwaubenon High School gikk rundt å ga hverandre klemmer og "good job" mens jeg traska rundt som ei og annen "fotballfrue" som virkelig følte meg stolt. Nei, stryk det. Jeg VAR og ER utrolig stolt over Nate og hele gjengen som kom seg til State! You guys deserve it so much






"good job Nate!"





Etter en lang dag borte ved Bay Port ble jeg, Amanda og Emma henta av Uncle Dave som tok oss med på Micky D for å få i oss litt middag/kveldsmat så ble ferden hjem mot varme og hot tubben. Kjæresten kom over for et lite kveldsbesøk, og godt var det. Nå er klokka slått over midnatt, og iogmed at jeg skal faktisk til Chicago imorgen på klassetur (må være klar kl 7!!!) burde jeg vel egentlig ta kveld nå. Jajo, okei nå tar jeg meg selv i nakkskinnet og hiver meg ned under dyna. Dagen i dag har vært utrolig bra, håper morgendagen blir enda bedre! Six Flags og roller coaster's, here we come!

These boots are made for walking





Det er sol, kaldt ute og snart stikker jeg, Amanda og Emma til Bay Port som ligger noen minutta unna A'town for å se sectionals for track. Vi skal cheer'e, le og spise popcorn som bare det. Ha en fin dag der ute i verden folkens!

May 25th

Regn, overskyet vær og et godt humør - for det meste. En flott onsdag ble gjennomført i dag; eksakt tre uker igjen til jeg er på reisefot mot Norge, og nå nettopp kom jeg hjem fra et orienteringsmøte med EF om "going home". God mat ble servert, noen tårer falt og akkurat nå sitter jeg å tenker over alt som har skjedd siden august. Det er så utrolig mye folkens, så utrolig mye.

^
August 2010.

Så er det onsdagskveld, og jeg snur meg mot vinduet for å se ut av glassveggen. Det regner som bare det, og slik har det vært i hele dag. Skulle virkelig ikke tro at det var 25. Mai allerede, men heller en kald høstdag i Okotober. Ja, der har vi det! Kanskje derfor jeg føler meg litt uvel og trist på en måte - for det føles som Oktober og det gir meg følelsen av høst og da jeg kom hit, men så plutselig slår det meg inn at det er 25.Mai og om tre uker er jeg på reisefot hjem. Det er trist, veldig trist.
Ufattelig trist å tenke på at året som Miss Norway er snart omme...

Sang på siste vers

Som sagt hadde vi pop'concert i går aka avsluttningskonsert, popkonsert i auditoriummet i går med Mixed Choir, Treble Choir (mitt kor) og Concert Choir. Vi fremførte sanger som Girls Sing-off fra Glee, Jai-Ho fra Slumdog millionare, O' America og Today was a Fairytale av Taylor Swift. Konserten var på overkant av 90 minutter, og sant som skal sies så føltes det rart å stå på scena for én siste gang ved Ashwaubenon.








Vi fikk kjempe god tilbakemeldinger fra publikum, og etter konserten ble det middag på Red Robin sammen med vertsfamilien og Amanda før jeg slokna på senga mi, utrolig trøtt og sliten etter en lang dag med varme. Det sliter på å ha syden-varme om dagene. Just sayin'

Like a blizzard

Helga er over, og jeg sitter igjen med mange bilder, stolthet og et utrolig godt humør. Siden sist ble jeg overasket av Nate som tok meg med på Blizzard game - profisjonell football - middag og kjærestekos, jeg var å så på vertsfamilien min som holdte på med Soap Box Derby og nå i kveld hadde vi absluttnings konsert for koret mitt. Så i stedet for å brette ut hver minste detalj fra helgen slenger jeg bare heller ut en del bilder;
















* BILDER FRA KONSERTEN KOMMER I MORGEN FÅR NÅ ER JEG ALT FOR TRØTT.

Fortreffelig Fredag

Så er det snart midnatt i A'town, jeg er totalt freak'a ut etter å ha sett Black Swan, Amanda og Emma er akkurat dratt hjem og siste som består på menyen min nå er litt blogging. Det har vært fredag i dag og som alle sier på en fredag; it's Friday, Friday, gotta get down on Friday. Everybody's looking for the weekend, weekend.
Men fra spøk til revolver så har dagen i dag vært kjempe flott! Målestokken målte over 23 grader, sola stod midt på himmelen og i Childcare som er siste timen min; lagde vi fugler med fjær, tegnet figurer med sjokoladepudding og dekorerte kjeks. Alt ligger sammenkrølla i sekken min at the moment, men siden vi enda holder på med prosjekter der vi skal lage vår egen skoleplan for forskjellige aktiviteter - trenger jeg inspirasjon fra andre fremføringer.
Men så - hva har skjedd i dag? Jo, etter skolen dro jeg hjem sammen med Ashley og Sinece, og solsteika tok seriøst overhånd. Dette betydde altså en kald dusj, litt "oppfreshing" og sånt før man satte kursen ut igjen. Det begynte slik:


Middag på Qdoba sammen med Nate måtte gjennomføres ettersom jeg sulta som et svin, før jeg, Amanda og Emma tok ferden opp mot skola for å sjekke ut en såkalt konsert.




Etter noen fjortiss-poser og meter med fotsteg, gikk vi opp til skola der konserten allerede hadde begynt. De spillte rene satan-musikk da vi snek oss inn (ikke bokstaveligtalt da..) for å unngå varmen. Seriøst, det va kun 23 grader ute og jeg gikk rundt å svetta som én og annen gris. Uansett, noen flinke opptredner var det i alle fall;



Selvfølgelig måtte jeg/vi heie på de flinke folka som stod på scena, utenom de jævla svarte ungdommene som gaula som grumt som aldri før. Æsj. Anyway, ettersom at det ble dau-tid, gikk Emma litt crazy med kameraet mitt. Det var morsomt det.




Etter at to av bandene hadde spilt cover-låt av Friday, så ble vi henta av Nate, Mike og Dayton som var så snille å kjørte oss hjem i mørket. Det var enda varmt ute men ettersom vi hadde bestemt oss for en jentekveld slo vi oss ned med som sagt; Black Swan, brus og potetgull. Akkurat nå angrer jeg for fytti for en ekkel film. Oh well, you just gotta try it all. Nå er klokka over midnatt, faktisk snart halv1 og jeg må snart rusle i seng. Morgendagen viser regn ogsånt igjen, så hva som står på menyen for lørdag får vi se ann. Nate har i allefall planlagt noe for meg så alt jeg vet er at jeg må være klar 19:30 imorgen for... ett eller annet.
GOD NATT/MORGEN kjære lesere. Min fjerde siste uke er snart over i USA, det er helg og alt for masse er i fremtidsplanene akkurat nå. Oh well, nå hiver jeg meg til sengs. Naaaaait ♥

Walking on sunshine





I dag, 19.mai har vi sol, skyfri himmel og over 20 grader! Om knappe dagene slår vi til med pop'concert på skola der Treble Choir synger låter som Today was a fairytale av Taylor Swift, Girls-sing-off fra Glee, Jai Ho fra Slumdog millionare ++ . Men det er altså på søndag. I dag er det torsdag, og det er en utrolig vakker dag.

Courtesy of Red, White and Blue ♥



Siden været er så ufattelig nydelig, skal jeg gå meg en tur med Fetch og trekke inn litt frisk luft. Gårdagens trening på Bellin sammen med vertsmor tok virkelig på rumpa mi og beina mine så orker ikke å dra til Bellin i dag når man like så godt kan ta seg en flott gåtur ute i solskinnet. Adios amigos, nå skal solbrillene på!

*Svar på spørsmålsrunden bli svart på i kveld / i morgen :-)

Sometimes

Noen ganger gleder jeg, meg. Andre ganger så gruer jeg, meg. Her om dagen ville jeg aboslutt ikke dra fra USA. I dag ville jeg bare hjem til Norge å feire 17.mai sammen med gode venner og familie.
Noen ganger får jeg angst, retterese sagt noia over å tenke på hvor fort dette skoleåret har gått. Noia etter alle opplevelsene som har gått forbi øynene mine mens jeg gikk med nedtelling til når jeg var tilbake til kjære, gode Norge. Mens noen ganger tenkte jeg ikke på Norge i det hele tatt; eller ser for meg dét å komme tilbake.

Det er blandet følelser. Et innblikk i takknemlighet ovenfor å være her, men samtidig for det å dra hjem snart. Et innblik i savn etter familie og venner hjemme i Norge, men også for de jeg kommer til å savna i hverdagen min når jeg kommer hjem igjen. Noen dager tenker jeg ikke på noen ting, enn at hverdagen min er simpel og plain mens jeg rusler gjennom dager for å nærme meg avreisedatoen min. 15.juni, altså fire uker til. Nå har jeg fire, f.i.r.e onsdager igjen før jeg setter kursen hjemover. Noen ganger gleder jeg, meg. Andre ganger gruer jeg, meg. Akkurat nå - vet jeg ikke. Jeg aner absolutt ikke hva jeg føler for det å reise herfra - det å komme hjem og det å oppleve kultursjokk igjen, og se hvordan alle der hjemme inkludert meg selv har forandret seg. Hjemplassen kommer til å være den samme, bare minus den lille Å-sjappa som er nedlagt. Leknes "by" har fått Peppes Pizza og Bodø har fått flere Lofotværinger. Still, jeg vet at ting er forandret. Jeg vet at de sosiale trående har utviklet seg noe maksimalt og at i snev kommer jeg til å drømme meg tilbake til USA igjen.

Noen ganger gleder jeg, meg. Andre ganger så gruer jeg, meg. Det føles godt å bare sitte tilbake i sengekanten, tenke over hvordan overgangen fra Green Bay til Å skal bli, hva som forventer meg og hva som forventes av meg. Skoleåret mitt her går mot slutten, men likevel har jeg så mye jeg har lyst til å gjøre. Jeg vil tilbringe mest mulig tid sammen med alle mens jeg kan. Jeg klarer ikke å balansere lenger, alt tar overhånd. Jeg får dårlig samvittighet for å velge den eller dét, mens andre vil jeg skal velge akkurat der. Vertsfamilie, venner, kjæreste, trening, lekser, skole, alenetid, penger, stress, pakking, tanker og prioriteringer. Det er hardt, no lie. Det er sykt vanskelig å være utvekslingsstudent i denne tiden; når du må faktisk innse at du har ikke 7 måneder igjen på å spise middag sammen med vertsfamilien din, mens du vil ut å være sosial etter skolen. Det er ikke mer "we still have five more months together" som i desember, for nå er tiden gått ned til 4 uker. Skolen gir ut finals, du vil være fri. Sommeren er rundt hjørnet og alt du vil er å ta livet med ro; gjøre det du vil og utforske det som er rundt deg.

Noen ganger gleder jeg, meg. Andre ganger så gruer jeg, meg. Fremdeles så sitter jeg i senga mi, klar for å ta kveld. Jeg aner ikke om jeg gleder meg eller gruer meg lenger for å dra hjem. Alt går som en sabla tsunami gjennom hodet mitt, mens jeg fordømt prøver å ha motet oppe, før jeg knekker sammen i et lite sammenbrudd, for meg selv. Fire uker dere, så kommer jeg tilbake. Livet mitt har på en måte vært satt på hold mens jeg har vært her. Hvordan det skal bli å trykke på play når jeg kommer hjem - finner jeg jo faktisk ut av om fire uker.
Noen ganger gleder jeg, meg. Andre ganger så gruer jeg, meg.

Soft revolution

Søndagsettermiddag slo jeg til med hjemmelaga SPA, for meg, meg og megselv. Alenetid slår aldri feil når man føler for å slå ut håret, rope til man ikke har stemme igjen og springe rundt i lette klær som.. undertøy. Ja, dette er altså hva jeg gjør når jeg har huset for meg selv, i og med at jeg bodde trossalt alene i fjor uten regler eller "no-no's". Så mens vertsfamilien var på tur hjem fra Chicago, fant jeg fram scrapbook'a for å fikse på finals prosjektet mitt, smurte meg inn med lotion, tok et langt bad, fiksa håret, negler og tok på ansiktsmaske samt. lagde småsnacks som inkluderte grønnsaker og lett dip.

Til dere der ute som ikke bruker ansiktsmaske til vanlig, eller aldri har brukt det - her har dere en vidunderlig godsak som gir deg ufattelig myk hud, og en craving etter sjokolade!
v


Den lukter som sjokolade (og smaker garantert ikke som sjokolade), og påføres over hele ansiktet med unntak av område rundt øynene. Jeg lot maska sitte på ca 10 minutter, før den stivna helt, så skylte jeg den av med lunket vann.



Denne maska gir deg ufattelig myk og ren hud, etter bare én gang. Påfør maska én-to gang(er) i uka om du vil vedlikeholde kvaliteten på huden. Etter ansiktsmaske og lakking av negler tok jeg meg den friheten av å påføre litt selvbruningskrem som slo ann som bare det.
Jeg anbefaler v

Mary Kay's Self Tanning og L'Oreal's Sublime Bronze Medium Natural Tan. Siden jeg er så sabla bleik og tar ikke til meg UV-strålinger eller noe av det som heter "å bli brun" så funker kun selvbruning for meg om jeg vil ha litt farge. Mary Kay's bruker jeg i ansiktet og L'Oreal's bruker jeg på kroppen.
Så altså; overall så funka hjemmespa'et mitt kjempebra. Og sånn var det absolutte randomme innlegget mitt om selvbruningskremmer og andre ansiktsmasker. Peace out

Flink Maja, flink

Så gikk jeg lei - igjen. Og hva gjorde jeg? Vel, uten hjelpende hender og assitanse tok jeg på meg oppdraget av å farge mitt eget hår, noe som gikk overaskende bra. Det begynte med et før-bilde;

og en aldeles flekkete sjorte....
Så knæsja jeg alt av hårfarge og andre kemikaler i mitt eget hår, til jeg så ut slik;

Så gikk jeg i dusjen, tok meg god tid for å skylle ut alt hårfarge til jeg så ut slik;

Jada, jeg kan også se ut som Oprah Winfrey etter at hårføner'n har blåst rundt hodet mitt. Hater det, hater det.
Så fra denne forblåste posituren gikk jeg fra å være frøken bølge til å være;

straight.
Så tok det meg noen minutter før jeg måtte bruke slette/rette/tanga gjennom den grusomme frisyren jeg har.
Fra det ene til det andre jeg altså opp sånn som dette;


^
Etter-bilde. Merka stor forskjell rød'skjæret og det å ha helt brunt hår nå. Snart bærer det til frisøren for å få noen lette blonde striper siden det går mot sommer og sol, så da er det noe godt å ha litt lyst i hverdagen :-) Og da var mine drastiske tiltak for dagen i dag unnagjort, og nå er det tid for engelsk-leksa før jeg drømmer meg helt bort som Maja in Wonderland

Gratulerer med dagen, Norge!



Selvom dere der hjemme koste dere med is, kaker, brus, pølser i brød, gåing i torg og andre sosiale ting feiret jeg og Emma med å vise stoltheten vår over å være norsk på en dag som denne! Sola har skint hele dagen, psykologiprøven gikk kjempe bra og 17.mai har vært flott i Wisconsin også. HIPP HIPP HURRA, NORGE!!!♥

B to the ellin

Dagen i dag begynte med litt:

før jeg ble henta av:


Så var det mandag og en kjempe flott skoledag ble gjennomført relativt fort med latter og flotte folk.
Etter syv timer ved skolebenken dro jeg og Amanda hjem med Ashley før vi tok ferden over til Bellin for å brenne av kalorier og annet kroppsfett. Vi endte opp sånn her:


også litt sånn her:

Etter en god treningstime og gåtur hjem på kanskje 5 miles måtte trening belønnes med dette:


Fra å trene bort kalorier til å spise kalorier - så var jeg på middagsbesøk hos the Havener's etter B to the ellin og nå må jeg altså øve til prøve igjen for nå husker jeg ingenteng av de jeg øva på for fem timer siden. Kort-tidshukommelse hallo det er noe jeg sliter med i allefall.
Jaja natta folkens!

Wild Pink!

Fra senior night i går til spring play i dag. Underholdning i auditoriummet bestod av et flott gjeng med skuespillere som slo til med Wild Pink! på underkant av 120 minutter. Garantert noe av det beste jeg noen gang har sett på scena, og selvom auditoriummet ikke var 100% fullt så var de minuttene i salen verdt hele $3! Haha, whatta joke - 18 kroner for én bilett - her er det ikke mye 150,- for én forestilling liksom.









Litt før halv 10 var forestillinga ferdig og vi ble henta av Dave som kjørte oss hjem. Noen minutter etter at vi kom inn døra igjen, dro jeg over til Dayton's sammen med Nate og Jared, hvor Joe, Sam, Bierce og Dayton himself holdt til for kvelden. Øya mine begynte bare å sige mer og mer igjen før jeg dro hjem igjen litt over 11. Plutselig ble Twitter bombandert med meldinger som at politiet var over til Dayton fordi noen hadde tee'pee'a huset hans mens vi var der så politiet kom over for å se om noen var ute på farsk. Mer vet jeg egentlig ikke, for nå er det kveld for meg.

Helga har gått fort men er enda ikke over. Klokka er ikke midnatt enda men likevel tar jeg kveld nå, for å slippe å sove ut hele morgendagen for så å gå glipp av søndagschill. Amanda må stå opp halv6 for å møte opp for et marathon og jeg skal drømme om hvite hester og andre prinser som redder dagen min. God natt/god morgen til dere der ute i verden, det er også kjekt med kommentarer på det kjedelige livet mitt i USA - som faktisk er over om én måned nå. Én måned dere - det er fire uker det. Natta♥

Wear Yellow-day

Kle deg i gult i dag for å støtte mennesker med kreft, og en elev ved Ashwaubenon High School!




Det gjør i alle fall jeg

Times flies right in front of your eyes

Fem uker folkens. Fem uker igjen i statene, og hva skjer etter det? Hva kommer til å vente meg når jeg kommer hjem? Hva skal jeg forvente, hva skal jeg se bort i fra og hvordan kommer det til å bli? Om fem uker pr dagsdato er eventyr-året mitt i De Forente Stater over, og jeg er på tur hjem til Norge. Don't get me wrong folk der hjemme i Norge! Selvfølgelig gleder jeg meg til å se alle sammen igjen, klemme alle sammen igjen og ikke minst spise norsk mat men tanken på å forlate alt her i Green Bay; familien, Nate, Amanda, Emma, gjengen på skola, AHS og Red Robin (ikke minst!) tar rett og slett knekken på meg.
Jeg vil ikke forlate Ashwaubenon, eller noen av folka her. Jeg vil ikke sette meg på flyet å reise hjem igjen om fem uker. Jeg vil ikke si ha det til familien min her eller stå på flyplassen med tårer i øynene. For akkurat dét vet jeg kommer til å skje.

- Time flies right in front of your eyes
  So appreciate what you have
  Love the people in your life
  Don't regret you decisions
  Live every day like it's the last
  Smile to the world, because
  Time flies right in front of your eyes


^
16. august 2010. Ragnhild og jeg var klare for å reise over den store dammen for å oppleve vår store USA-drøm. Dette var altså 8 måneder, 3 uker og 6 dager siden (om jeg ikke telte helt feil).
Nå, fem uker ( 35 dager) før hjemreise har jeg ikke blondt, langt hår og alt for mange armbånd rundt ånda.
Nei, nå fem uker før hjemreise har jeg en vond klump i halsen, kort, brunt hår og kun ett armbånd rundt armleddet.
v


At tiden her i USA har gått alt for fort er ingenteng å legge skjul på heller. Selvfølgelig - jeg savner hvert eneste menneske hjemme i Norge - hvor enn dere er - men USA er så sykt tilpassende, så sykt meg. Så sykt... hvor jeg vil bo. Kulturen, folkeskikken, områdene, og hele pakka er som laget for meg og jeg vet med hånda på hjertet at jeg kommer tilbake til USA - én dag. Én dag skal jeg bosette meg her i "I have a dream"-landet. USA kan ikke beskrives, det må oppleves. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk denne sjangsen, som også sikkert nevnt tusen ganger før, men ord er ikke nok. Ord er ikke nok.

Fem uker igjen nå. Disse fem ukene skal tilbringes med god samvittiget og nå slår jeg virkelig på stortromma og kryper ut av skinnet mitt. Fem uker igjen nå folkens, dette skal jeg gjøre det beste ut av! ♥

Today I don't feel like doing anything

Today I don't feel like doing anything
I just wanna lay in my bed
Don't feel like picking up my phone, so leave a message at the tone
'Cause today I swear I'm not doing anything

Klokka er.....

eller var så mye for noen minutter siden. Ta bildet ble tatt var himmelen skyfri men da jeg publiserte dette bildet (nå nettopp) så pøste regne ned, tordnet er på plass og det lyner ute. Kun i Wisconsin, KUN i Wisconsin at dette skjer! Og hjemme i Lofoten..
Oh well. Så hva gjør jeg mens en såkalt storm er på vei mot Green Bay? May I introduce you to my crib;

Her reklamerer jeg også for EF;

"Living the dream" mens det akkurat lynet - igjen. I tillegg så så jeg ut av vinduet nettopp;

Men selvfølgelig snudde jeg hodet mot kameraet da kameraet knipset et bilde med selvutløser. Så korny er jeg liksom :))))
Og ellers så skulle jeg fokusere på ansiket mitt mens jeg lekte meg med kameraet, men det gikk heller ikke;

Fokuset ble altså på bakgrunnen, jøss. Og ellers så skal jeg ikke gjøre noe som helst i dag, at all. Ikke i det heeeeeeele tatt. Om dette ble et helt forferdelig random og ødelagt innlegg? Så absolutt. Nesten så jeg bare må slenge inn et til bilde av meg selv;


Today I don't feel like doing anything
I just wanna lay in my bed
Don't feel like picking up my phone, so leave a message at the tone
'Cause today I swear I'm not doing anything

PEACE OUT ..

On right track

Den følelsen av å våkne til overskyer og nesten regn kan ikke beskrives med ord, men når dagen snur seg om til nesten 20 grader (uten sol!!) så blir bare humøret automatisk bra. Skoledagen i dag var helt okei, men mye morsomt å se frem til nå som popkonserten vår skjer om kun noen knappe uker. Alle lærerne snakker kun om senior'ene og finals om dagene, og det er ikke lett å faktisk ikke tenke på at om fem uker er jeg hjemme igjen. Hvor ble tiden av?
Anyway, etter fjerde og siste timen i dag ved Cormier (som er preschool) var barna ute å lekte, og det var utrolig godt å være ute også i skoletimen. Hver tirsdag og torsdag drar vi i childcare-klassen over til Cormier for å være assistenter for lærerne, og gu' så glad jeg har blitt i de unga! Så ja, etter en flott avsluttning på skoledagen i dag kjørte jeg hjem sammen med Maria. Rundt 5-tiden ble jeg henta av Mrs. Havener som tok meg med på et track meet hvor Nate deltok, men vi ble desverre liiiiitt forsinka, i og med at de var så og si ferdige da vi kom dit.




Vi fikk sett siste delen av møtet, og temperaturen var enda flott. Litt mer vind kom ettersom klokka nærma seg 7 pm, og rundt halv 8 var jeg på tur hjem igjen. Ashwaubenon gjorde en flott jobb, og jeg blir alltid så stolt av å se på Nate, og se han gjøre det han elsker - selvom reslutatet blir bra eller dårlig. Herlig å sitte på sidelinja å heie på kjæresten sin, det er sikkert og visst! ♥

Akkurat nå er jeg tilbake til sengekroken min med en essay som egentlig skal gjøres i klassen i morgen men flinke meg hiver på meg studenttrynet og begynner nå. Selvom jeg gjesper som bare det akkurat nå, og jeg bare veeeeet at senga mi roper på meg, skal jeg sette meg ned med word-dokumentet og Life Issues-notatboka mi.
God natt til dere der ute, nå lukker jeg blogg.no og facebook. (stryk det siste..)

Teller ikke kalorier

Det er mandag igjen og dere der hjemme i Norge er godt plassert i senga og laaangt inn i drømmeland med mindre det er noen som døgner akkurat nå, eller har andre usaklige grunner for å være oppe midt på natta. (Ja, Solveig - jeg sikter til deg). Som sagt begynte en ny uke i dag med det vanlige: 1.time psychology, 2a english 2b choir, 3.time life issues og 4.time childcare. Etter at skoleklokka rang dro jeg hjem med Ashley og fikk servert french fries rett fra Culvers som en liten snack siden lunsjen min gikk bort til pianoet i kor-rommet.
Culvers har de nest-beste french fries'a ever, men her teller man ikke kalorier - for da hadde jeg vært.. Ja, du skjønner sikkert tegninga mi.



"Get Culveranized"
- ja det kan du godt si. Etter noen saftige fries ble jeg innvitert på biffmiddag hjemme hos The Havener's. Altså, Nate's familie. Det ble en kjempe koselig middag, leking med Nate's nevø; Grayson og lekser før jeg kom meg hjem igjen nesten 6 timer etterpå; og nå er det kveld for meg. Dusjen roper, så skal jeg se over notatene mine igjen før jeg har en prøve i Life Issues om kjønnssykdommer og prevensjon. Haha, kom akkurat til å tenke på at jeg har faktisk ikke fortalt dere om den gale klassen jeg har i Life Issues. DET skal jeg gå i mer dybe på i morgen for nå kjære lesere der ute - nå er det god natt og god kveld hos meg i Green Bay♥
Peace Out




A lil piece of this n a lil piece of this

Hallooooo til alle der ute i verden som titter innom bloggen min nå mens jeg sitter i senga mi, digger til Akon og taster med folk på msn og facebook - and for your information: så er Line A. kul♥ (håper du ble fornøyd nå snuppa!)
Klokka er 19:32 i skrivende øyeblikk, det er enda søndag hos meg i A'town, og verdens beste Jenny ble 18 år i dag - GRATTIS

- miss you

Så hva ellers har skjedd i dag? Vel, hvis du ser bort i fra en powernap på 2 timer (og 6 timer i går...) og at jeg har blitt et dåvendyr for alle penga så var det morsdag i dag i The US and A pluss at vertssøtra mi feria konfirmasjonen hennes med familieselskap - masse god mat og flotte mennesker.

HAPPY MOTHERSDAY MOM! ♥Lynn er virkelig et kvinnemenske laget av stål, kjærlighet og annet stoff som får meg til å beundre henne for det menneske hun er. Som en liten påminnelse på hvor viktig hun er for meg fikk jeg tak i en blomsterbukett, konfekt og et morsdagskort. Dette ble hun veldig glad for.

Rundt ettermiddag kom familiemedlemmer på middag, kaffe og kaker for å ferie Jennifer. Etter at maten seig ned i magesekken tok jeg meg friheten til å leke frisør på rommet mitt mens Amanda satt å trykka på PC'n min og lagde dumme statuser som "Amanda Tamme - I'm with STUPID -> Maja Emilie Johnsen" hmf. Stupid my ass. Bare fordi jeg spraya extentions'en min med en spray som skulle i hår som var krøllet - og ikke slik at sprayen LAGDE krøller betyr ikke det at jeg går under kategorien stupid heller da. Ikke sant?


Og ja, jeg sitter enda i senga med musikken på øret og snakker med Line♥ Klokka er snart 8 på kvelden og i morgen er det en ny mandag ved skolebenken. Jeg har 17, ja jeg gjentar SYTTEN skoledager igjen ved Ashwaubenon High School før jeg tar turen hjem igjen. Huff, så rart å tenke på.

Heaven rhymes with eleven

Det merkes fort at vi er i 2011 når ca 50% av vennelista mi på Facebook slår seg løs med russebilder og "RUSS 2011" over pc'skjermen min mens jeg logger inn på fjesboka for å sjekke om folket enda er i live. Ja, vi er fem måneder og tre dager ut i 2011 allerede og i dag er det akkurat seks uker igjen - 42 dager til jeg er hjemme på Norsk jord.




Jeg blir påmint hver eneste dag nå at tiden her renner ut snart og at de ti månedene har gått så sykt fort. Husker enda da jeg landa i Green Bay rundt 15-ish lokaltid, nervøs, trøtt og sulten. Jeg var blond, noen kilo tyngre og ei som venta på the time of her life. Hvordan er ting blitt nå?

Vel, håret mitt er noen veldig mange cm kortere (jeg har lang bob for de som ikke visste det), jeg drømmer mer på engelsk enn på norsk, bruker nesten aldri tid på pc'n lengre og yndlingsplassen min for middagsmat er blitt ei burgersjappe. Det sier vel litt, doesn't it? MEN på grunn av fryt for vektøkning under oppholdet i USA så fikk jeg meg fort medlemsskap ved Bellin Fitness Center og wips - goodbye calories

Suck that biiiiatches

Haha så helt siden august og t.o.m før august var jeg ei paranoid kjerring som hadde sett for meg vaffler til frokost hver eneste dag og McDonald's til lunch - som som i SuperSize Me. Heldigvis visste vertsfamilien min hva salat var så jeg endte ikke opp som Erna Solberg heller. Men nå dere, nå kom jeg litt ut av temaet her..
Så alt i alt er det seks uker til jeg er hjemme. Hver gang jeg nevner det i bloggen og for meg selv, får jeg et "wow"øyeblikk etterfulgt av tanker om hvordan det skal bli å gå inn på Bodø Flyplass å se kjente fjes igjen. Jeg gruer meg, jeg gleder meg og jeg aner ikke hva som venter meg. Det eneste jeg vet er at jeg drar fra Ashwaubenon om seks uker med utrolig flotte minner, venner og en helt absolutt fantastisk vertsfamilie som jeg kommer til å ha med å gjøre for resten av livet mitt. At dette året her har snart blitt til 10 måneder allerede er helt uvirkelig, og at jeg allerede har begynt å pakke ned vinterklær for å sende de over Atlanteren hadde jeg ikke sett for meg egentlig.

♥USA♥


Les mer i arkivet » Juli 2011 » Juni 2011 » Mai 2011

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits Related Posts with Thumbnails